mandag 2. juli 2007

White shirts in demand

Vi er i Burley, i Idaho, mer kommer.... Nå er vi sultne og må finne et sted og spise.
OK -10 tacos, en superburrito + et eller annet Heidi bestilte er nå konsumert. I tillegg hadde vi et besøk på Diary queen - så nå er vi gode og mette. Barna er i svømmebassenget.
Vel - i Provo kom vi i snakk med en veldig hyggelig mennonitt-familie fra Quebeck. De hadde fem små barn, jentene i hjemmesydde kjoler og moren med en slags kyse. Vi har tidligere hatt gode erfaringer med å spørre folk om tur-tips. Fru mor anbefalte da Twin Falls som skulle ha en spennende canyon. Jeg sjekka veldig raskt på Google maps og på kartet jeg hadde. Vel - for å gjøre en lang og ganske kjedelig tur inn i Idahoe-land - det var en glipp å følge dette rådet. Twin Falls var en ganske kjedelig by med masse sjuskete moteller, etter å ha opplevd Bryce, er det meste av broer over elver ganske puslete - og avstikkeren nokså rett vest gir oss 15-20 ekstra kjedelige Idahoe-mil.
MEN - vi er nå godt installerte i en "suite" på et Super 8 motell i Burley - vi har som tidligere nevnt stappet oss med Mex-mat, og stemningen i leiren er ganske god. Men - av og til tjener man på å investere i bedre kart enn det jeg sitter med - selv med god GPS som utrettelig ber meg ta dristige usvinger hver gang jeg gjør en navigasjonsmessig bommert - og av og til er tilfeldige tips fra velmenende medfarere ikke alltid de juvelene de kan være.
Nå lader vi opp til Ingrids 18-års dag (hun har allerede fylt norsk tid, men fyller her i Amerika Pacific tid om fire timer. Med fødselsdag 3. juli har det blitt en del ferie-feiringer.
Men vi har likevel fått med oss Mormonernes tempel - riktig nok bare fra usiden - som de hedningene vi er, har vi ikke tilgang, og vi fikk en "gratis omvisning" av søster Nilsson fra Sverige som med friskt mot forsøkte å gjøre rede for den ene profeten etter den andre, og om merkelige teorier om ekteskap i det hinsidige. Sjefsprofeten nå er en 97 år gammel mann (amerikansk selvfølgelig). Både Heidi og jeg er fascinert av slike religiøse sub-fenomen, men jeg må si at oppriktigheten hos menonitter-faren som gjerne ville gi oss en traktat for å fortelle om sin tro, gjorde et større inntrykk enn den merkelige colgate-religionen vi støtte på i Salt Lake City.
Ikveld? Tja, jeg så det var et hyggelig sted i en av Burleys bakgater med exotic dancers, antar det er et sted med folkedans - lurer på om det kan være noe for Heidi og meg.

2 kommentarer:

Tintomara sa...

Du skojar, va? Exotic dancers?

Heidi sa...

Ja, han bare tullar...

Reiseblogg Canada/USA 21. juni-11. juli

Følg med - her legger vi ut bilder og tekst fra årets store ferietur