Etter en tvilsom dag i en tvilsom by, var det en fryd å reise videre. Denne delen av turen har jeg brukt lite tid på å planlegge. Ønske å kjøpesenter ("Se Walmart, far!") var sterkt i baksetet, men vi har faktisk shoppa såpass mye at det er en kamp å få igjen bagasjelokket. På grensen til Utah (vi var såvidt innom Arizona), kom jeg i snakk med to spreke pensjonister med to barnebarn på vei fra San Diego til Colorado. De var godt kjent og anbefalte meg å kjøre innom Zion nasjonalpark. Det var en stor opplevelse. Mektige fjellformasjoner som jeg ikke har sett maken til verken i Norge eller i Alpene (sandstein og dryppsteinsformasjoner med canyoner som hadde skåret seg dypt ned i landskapet. Med hårnålssvinger og langt ned, var Heidi agitert som hun pleier, men det var en stor (bokstavelig) og mektig naturopplevelse. I firetida begynte vi å lete etter hotell. Og i en hyggelig småby med det velklingende navnet Panguitch fant vi et hyggelig hotell ("Canyon Lodge") der vi fikk tre små rom, tv som virket, alt virket igrunn, til og med WIFI'en og hele greia til under 100 dollar. Vi har kjørt over 300 mil alt, og det stort sett på motorveier. Det er kjekt å oppleve småby, vi fant en kafe med hot og spicy indisk mat. Heidi fant et museum drevet at frivillige mormonerdamer, og jeg vandret rundt i småbyen og tok litt bilder. Nå har vi lørdagskveld med "The most shocking videos you will ever see" med amatøropptak fra fengelsopprør og trafikkulykker. Imorgen skal vi i retning Salt Lake city, men før det skal vi se en berømt Canyon (Bryce) og Heidi og jeg også snakket om å gå til en mormoner-gudstjeneste ettersom vi er i mormoner-land. Ellers er tidsskjemaet å finne en liten småby nær grensen til Canada og være med på deres 4.juli-feiring.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar