lørdag 21. juli 2007
Etterspill
lørdag 14. juli 2007
onsdag 11. juli 2007
21.juni - 11. juli 2007

Howdie!
Idag skal vi kjøre 38 mil, levere bilen hos Hertz i god tid før halv fem om ettermiddagen, krangle litt om vi skal betale 40 eller 200 dollar for skade på frontrute og så fly gjennom natten slik at vi lander i Amsterdam i 2-tida imorgen ettermiddag. Ankomst Sola er litt før fem imorgen - torsdag ettermiddag. Alt i alt - en fantastisk tur!
Det blir vel ikke USA/Canada med det første, men likevel - New York frister, det samme gjør sørstatene. Joffe og Elisabeth flytter forøvrig til Venezuela/Caracas, og det skulle ikke være meg/oss imot å besøke dem om 2-3 år.
Men for egen del venter en lengre Latinamerika-tur om ikke alt for lenge (oktober?) i forbindelse med forfatter-reisestipend. Det får bli en ny blogg om det. ..... Jeg kommer til å lage en liten "film" i Photostory om turen - vil legge den ut her etterhvert.
Hilsen Leif
tirsdag 10. juli 2007
Elektroniske billetter
Jeg venter forgjeves på mailen jeg venter fra KLM der de lar meg booke inn, det gjør at jeg lurer på - er billetten registrert og gyldig? Har jeg surra med datoer? Er det idag 10. eller 11.? Hva er egentlig forskjellen på 6.55 PM og 6.55 AM? Og bestilte jeg egentlig retur i 2007 - eller blingsa jeg slik at returen først er i 2008? Jeg har nevrotisk sjekka kasselapper for å sjekke at jeg har skrudd klokka frem rett vei - og jeg ha logga meg på KLM's sider - joda - vi er registrert 11. juli kl 6.55 PM og da får jeg tro at vi kommer oss avgårde imorgen kveld. Det er rart når slike angst og marerittdrømmer får overtaket - ellers er Kamloops en hyggelig liten by, vi har spist kinamat, vandra ned til elven og vassa litt i vannet, hørt på et kor som har sunget franske sanger - og så kommet oss tilbake til hotellet. Nå gleder jeg meg til å komme vekk fra amerikanske tv-kanaler med støyende reklamer for advokater som "will sue anyone to get you the compensation you deserve", big-brother, the most shocking videos you ever have seen, om "bounty-jegeren Dog" og om alle mulige andre merkelige saker. osv osv. (Det er ikke så lett å se - men av de ca 18 skoparene som er innkjøpt i USA/Canada, er minst tre representert på bildet, Halvard med sine enorme gangsta-joggesko fra LA osv).
Ps... jeg sitter nå på flyplassen - alt var selvfølgelig ok. Nå fortjener jeg en stor øl etter å ha kjørt bilen 7000 kilometer. Satser på at piloten er edru.
Tirsdag - fra Calgary til Kamloops

Første del av kjøreetappen hadde vi kjørt sammen med Joffe og Elisabeth sist lørdag, opp til Lake Louise. Ingrid så en ulv idag, ingen andre fikk det med seg, men hun var helt sikker på hva hun så - ikke så langt fra veien. Ellers har det vært sparsommelig med dyreobservasjoner. Etter å ha spist tidlig frokost, kom vi avgårde litt før ni, og vi sitter nå i en suite på Best Western i Kamloops. Stort sett har vi stappet oss inn på ett rom, men ekstra madrass eller "rollaway bed", så vi tillater oss litt luksus siste natten. Ellers så ser dere av kartet at vi har krysset Rocky Mountains som vel stort sett ligger i Alberta, nå er vi i British Columbia. Akkurat nå er jentene i svømmebassenget, mens Halvard ser på Gremlins 2.
mandag 9. juli 2007
Shopping
Mandag 9. juli
Vi har tatt en del bilder fra turen som kan sees som "lysbildeframvisning" i Flickr. Klikk her
lørdag 7. juli 2007
På tirsdag 10. juli
Lake Louise
fredag 6. juli 2007
Fire sauer med gjeterhund
I just luvve Jesus
torsdag 5. juli 2007
I Calgary
Nå har vi ankommet Calgary etter en lang dag i bilen. Litt kluss med bilen - en gul lampe lyser på dashbordet - og det står en melding "oljeskift med en gang!!", da vi nærmet oss Calgary fikk vi steinsprut på frontruta med noen som minner om kulehull som følge. OK, imorgen skal vi på Calgary Stampede - noe som er et stor begivenhet her. Da tar alle på seg boots og comboyhatter, og det er en blanding av rodeo, fyllefest og jærdag - bare i stort format. Ifjor var det 1,2 millioner besøkende på dette arrangementet som går over mer enn en uke. GPS fikk oss rett til døra, og jeg må ærlig talt si at det å kjøre i byer som San Francisco og tildels Calgary ikke helt er min greie - det er i alle fall uvant med mange hurtige filskift, men canadenserne er som amerikanerne flinke til å lese trafikk og vise hensyn til brå og umotiverte filskift fra en turist fra Bryne. Broren min kunne forøvrig opplyse om at bilen vi kjører har en V8-motor med ca 300 hestekrefter, ikke rart at vi må fylle ganske ofte.
onsdag 4. juli 2007
4. juli i Boulder/Helena (Montana)
Jeg bare måtte se en parade, og det viste seg at Helena (den lille delstatshovedstaden i Montana) ikke hadde en. Halvard, Heidi og jeg kjørte derfor til Boulder, ca 4 mil sørover. Boulder er en liten med 1800 innbyggere, og de hadde et lite opptog med Vietnam-veteraner i fortroppen. Selve toget virket ellers nokså improvisert og ikke akkurat veldig spektakulært, men det var mange tilskuere, og etterpå samlet folk seg for å høre tale og synge nasjonalsangen. Akkurat den delen gikk jeg glipp av fordi jeg da gikk rundt i byen for å ta bilder, men Heidi fortalte at det var svært høytidelig. Etterpå stod vi 30 minutter i hamburgerkø, og Halvard prøvde seg i kastekonkurranse.
Dagen startet med varm frokost (dvs egg, bacon og pannekake med lønnesirup) servert av en meget spesiell dame med en meget spesiell stemme (kråke i stemmeskiftet) som het Irene. Vi gleder oss til ny varm frokost imorgen servert av Irene og jeg må selvfølgelig da prøve å gjøre et lite lydopptak. Ellers har Sunniva og Ingrid hatt det ganske fredelig på motellrommet, Ingrid har per webkamera vist Oddvar ulike ting hun har kjøpt til han (for å virtuelt teste om det passer) Heidi har testet babydoll-badedrakten sin fra Walmart i hottuben, og jeg fikk chattet litt med Odd Christian. Ellers er adressen til Joffe og Elisabeth lagt inn i GPS'en så vi skal nok finne fram imorgen (se kart nedenfor)
tirsdag 3. juli 2007
We just luvve big motors!!

Vi har ankommet Helena i Montana - og skal etter planen tilbringe 2 dager her.
Bildet nedenfor av en diger pickup med to firehjulstrekkere for lasteplanet illustrerer amerikanernes forkjærlighet for ting som bruker mye bensin. Vår egen leiebil er intet unntak, her er det hestekrefter og størrelse på doningene som ville vakt oppsikt de fleste steder i Norge (unntatt Kvinesdal da). Så når amerikanere drar på ferie med sine monstrertrucker, picuper, mobile hjem (enorme busser), har de gjerne bil nummer 2 på slep i tillegg til at de pakker med et par vannscootere, en motorsykkel og som dere ser av bilet - noen firehjulinger. Samme det - bare det bråker og bruker bensin. Ikke rart at Bush følte trang til å sikre seg kontroll over Irak med noen av verdens største oljeforekomster.
Selv de minste amerikanske småbyene vi har sett gjennomhulles av det vi i Norge ville kalt motorveier med minst to filer i hver retning. Tenk deg Bryne med en firefelts vei der hvor Storgata går. Det gjør at vi knapt ser fotgjengere. Derimot er det generøse parkeringsplasser rundt fastfood-sjappene og supermarkedene der selv den største van bekymringsløst finner plass.
mandag 2. juli 2007
White shirts in demand
OK -10 tacos, en superburrito + et eller annet Heidi bestilte er nå konsumert. I tillegg hadde vi et besøk på Diary queen - så nå er vi gode og mette. Barna er i svømmebassenget.
Vel - i Provo kom vi i snakk med en veldig hyggelig mennonitt-familie fra Quebeck. De hadde fem små barn, jentene i hjemmesydde kjoler og moren med en slags kyse. Vi har tidligere hatt gode erfaringer med å spørre folk om tur-tips. Fru mor anbefalte da Twin Falls som skulle ha en spennende canyon. Jeg sjekka veldig raskt på Google maps og på kartet jeg hadde. Vel - for å gjøre en lang og ganske kjedelig tur inn i Idahoe-land - det var en glipp å følge dette rådet. Twin Falls var en ganske kjedelig by med masse sjuskete moteller, etter å ha opplevd Bryce, er det meste av broer over elver ganske puslete - og avstikkeren nokså rett vest gir oss 15-20 ekstra kjedelige Idahoe-mil.
MEN - vi er nå godt installerte i en "suite" på et Super 8 motell i Burley - vi har som tidligere nevnt stappet oss med Mex-mat, og stemningen i leiren er ganske god. Men - av og til tjener man på å investere i bedre kart enn det jeg sitter med - selv med god GPS som utrettelig ber meg ta dristige usvinger hver gang jeg gjør en navigasjonsmessig bommert - og av og til er tilfeldige tips fra velmenende medfarere ikke alltid de juvelene de kan være.
Nå lader vi opp til Ingrids 18-års dag (hun har allerede fylt norsk tid, men fyller her i Amerika Pacific tid om fire timer. Med fødselsdag 3. juli har det blitt en del ferie-feiringer.
Men vi har likevel fått med oss Mormonernes tempel - riktig nok bare fra usiden - som de hedningene vi er, har vi ikke tilgang, og vi fikk en "gratis omvisning" av søster Nilsson fra Sverige som med friskt mot forsøkte å gjøre rede for den ene profeten etter den andre, og om merkelige teorier om ekteskap i det hinsidige. Sjefsprofeten nå er en 97 år gammel mann (amerikansk selvfølgelig). Både Heidi og jeg er fascinert av slike religiøse sub-fenomen, men jeg må si at oppriktigheten hos menonitter-faren som gjerne ville gi oss en traktat for å fortelle om sin tro, gjorde et større inntrykk enn den merkelige colgate-religionen vi støtte på i Salt Lake City.
Ikveld? Tja, jeg så det var et hyggelig sted i en av Burleys bakgater med exotic dancers, antar det er et sted med folkedans - lurer på om det kan være noe for Heidi og meg.